Sorry Brødre, det ble meg

Jan Erik Vold er en av Norges mest originale og kjente poeter. Han har spilt inn plater med Jan Garbarek og Chet Baker, og preger fortasatt den norske kulturen, samfunnsdebatten og til tider også sportssidene, i tillegg til å redde og ha reddet mange diktere fra evig glemsel.

Hvem er egentlig Jan Erik Vold, hva har formet ham som dikter og menneske, og hvorfor fremstår han, på tross av stor suksess, likevel til tider som nedstemt og bitter?

Et av hans mest siterte munnhell er ”Det er håpløst og vi gir oss ikke”. Selv regner han at han har ni tapte slag og ett han har vunnet - nemlig kampen for å bevare trikken. Vi mener han har vunnet flere. Kampene i Oslo har uansett nå medført to seire, da hans initiativ til å gi en park på Skillebekk tilbake navnet ”Olaf Bulls plass” faktisk førte til vedtak og handling. Høsten 2018 ble bysten av Olaf Bull flyttet fra fortauet foran hotel Radisson, til det som nå igjen er den nesten glemte dikterens park, og den ble åpnet med stor festivitas foran det som nå er blitt bydelens og NAVs administrasjonsbygg.

Hvordan får han dette til? Og hvorfor har denne saken vært så viktig for ham? I likhet med forsøkene på å bevare barndommens Oslo, med trehusene på Briskeby, skøytebanen på Bislet, og blåtrikken som småguttene ertet ved å legge femøringer på skinnene. Hvilken betydning har det for et samfunn å bevare også gammel bebyggelse og huske og hedre sine diktere? Kan det være en del av en større kamp mot glemsel og overfladiskhet, og for poesiens forsøk på å holde noen øyeblikk av tiden fast?

I denne dokumentaren følger vi ham på jobben som aktivist og poet, til skiftende tider, sesonger og land. Jan Erik Vold har også en ”hemmelig” side. Mesteparten av livet har han tilbragt i Stockholm, hvor han er bosatt og gift, og han har fortsatt ikke mobiltelefon. I Stockholm levde han en anonym tilværelse, inntil han tok fatt på Cornelis Vreeswijks etterlatte skrifter. I 2019 skal den snart 80 år gamle poeten opptre også der.

Sorry Brothers, It Became Me

Jan Erik Vold is one of the most famous and original Norwegian poets. He has made records with Jan Garbarek and Chet Baker, and has strongly influenced modern Norwegian culture and debates. And he has, and still does, save many writers from eternal oblivion.

But who is Jan Erik Vold, what has influenced him as a poet and human being, and why does he, in spite of great success, at times appear as melancholic and bitter?

One of his most quoted sentences is: "It is hopeless, but we never give in". As to his own counting, he has nine battles lost and one won - the battle to save the tramways of Oslo from being shut down. We think he has won more, both literally and indirectly. Many of his poems are a part of our common memory, and many of the political actions he took part in were successfull.

In this documentary we follow Jan Erik Vold, who turns 80 in 2019, through many seasons, on his "daily work" as a poet. Which may be to fight for a nameless park to get its name back, "Olaf Bull´s park", the name of a brilliant, but now almost forgotten poet. We follow Jan Erik Vold to the houses of his childhood and on concerts with a bluesband, where he performs both his own poems and translations of Bob Dylan. Why is it so important for him to fight for the Oslo of his childhood as well as a human attitude towards refugees? Is this a a part of a bigger fight against dehumanization and superficiality, using the possibilities of poetry to freeze a moment and make "news which remain news"? And why does he still not have a cellphone, spending most of his life as an anonoymous person with his own secret life in Stockholm? And how come his poems still can make us laugh?

Details

Release Date: 2019
Type: Documentary
Length: 59 min

Crew

Director: Elsa Kvamme
DoP: Tore Vollan
Production: Alert Film, Integral Film