Elsa Kvamme er en markant skikkelse i norsk kulturliv, som og har vært aktiv siden 70-tallet. Hun begynte som skuespillerelev ved det nå verdenskjente Odin Teatret, og startet siden Saltkompagniet, en av Norges første frie teatergrupper. Hun var en av de første i Norge som begynte med soloforestillinger og cabareter, før hun på 1990-tallet gikk på filmskole i New York. Hun har mottatt en rekke norske og internasjonale priser for sitt arbeid, inkludert Amandaprisen for beste manus (Fia og klovnene, 2004) og Gullstolen for beste dokumentar (Legenes krig, 2011). Hun begynte arbeidet som dokumentarist for å finne ut mer om faren Elling Kvammes underfortalte krigsopplevelser. Hun har siden laget fire dokumentarer om historier tilknyttet nazismens grusomheter og de overlevendes dilemmaer (Tysklandsstudenter, En dame med hatt, Legenes krig, Trikken til Auschwitz), før hun fikk behov for å fokusere på mennesker og aksjoner som har klart å skape motkrefter og utgjøre “en forskjell".

Filmene i det som har blitt en trilogi om motkrefter er Det umuliges kunst (2017), om den italiensk-norsk-danske teaterfornyeren Eugenio Barba og hvordan et lite teater kan bli et internasjonalt kraftsenter, og Opprørsskolen (2018), om Forsøksgymnaset i Oslo – et unikt eksperiment i forhold til å lære og utvikle demokrati i skolen. Og Sorry brødre, det ble meg (2019); om poeten og aksjonisten Jan Erik Vold.